Spørsmålet vi får oftest
Nesten hver gang vi går gjennom intervjudelen av kurset, kommer det samme spørsmålet fra noen i gruppen: hva gjør jeg hvis den jeg møter bare svarer ja og nei, eller virker sjenert foran kameraet? Jeg har hørt det fra nybegynnere og fra folk som har fotografert i flere år. Det er et godt spørsmål, fordi det avslører noe viktig: de fleste problemer i et intervju oppstår lenge før du setter deg ned med den andre.
Her i senvinteren, når mange kulturarrangementer i Haugesund tar til igjen etter en rolig periode, er det mange som får oppdrag med å møte folk bak scenen, i kulissene eller i utstillingshallen. Da hjelper det å ha tenkt gjennom hvordan du møter mennesker på en måte som gjør at de slapper av. Denne teksten tar for seg nettopp det, slik vi øver på det i modulen Intervju og møte med mennesker.
Forberedelse gjør mer enn gode spørsmål
Den som svarer kort, gjør det ofte fordi spørsmålet føltes uklart eller for stort. Hvis du spør hvordan det var å jobbe med forestillingen, får du et høflig og tomt svar. Hvis du i stedet har lest deg opp og spør om hva som skjedde den kvelden lyset sviktet under siste prøve, får du en historie. Forberedelsen din bestemmer hvor konkret du kan være.
På kurset ber vi deltakerne skrive ned fem til åtte spørsmål på forhånd, og deretter stryke halvparten. Det som blir igjen, skal kunne besvares med en liten hendelse, ikke en mening. Vi øver også på å ha et reservespørsmål klart. Det handler ikke om å lese opp en liste, men om å slippe å panikke når samtalen stopper opp et øyeblikk.
- Les deg opp på personen og arrangementet først
- Skriv spørsmål som kan besvares med en hendelse
- Ha ett reservespørsmål klart
De første minuttene uten kamera
Mange gjør feilen å ha kameraet oppe fra første sekund. Da blir den andre en som blir observert, ikke et menneske du snakker med. Vi anbefaler å la kameraet henge eller ligge ved siden av deg de første minuttene, og bruke tiden på å spørre om noe helt vanlig, for eksempel hvordan dagen har vært eller hva som skjer videre bak scenen.
Dette er ikke bortkastet tid. Når personen venner seg til at du er der, endrer kroppsspråket seg. Skuldrene synker, og svarene blir lengre. Magnus pleier å si at et godt portrett ofte tas i samtalen etter at intervjuet egentlig er ferdig, og det stemmer langt på vei med min erfaring fra studio. Folk viser seg frem når de ikke lenger tror at noe pågår.
Stille spørsmål og lytte ordentlig
Når samtalen først er i gang, er den vanligste feilen å avbryte for tidlig. Den som tenker seg om, trenger noen sekunder, og de sekundene kjennes lengre for deg enn for dem. Vent. Ofte kommer den beste setningen etter en pause du hadde lyst til å fylle. Nikk, hold blikket, og la stillheten gjøre jobben.
Vær også villig til å forlate listen din. Hvis personen nevner noe uventet, følg det. Siljes øvelse på kurset går ut på å skrive ned ett ord fra hvert svar og stille neste spørsmål ut fra det ordet. Det tvinger deg til å lytte i stedet for å vente på din tur. Notater kan være korte, men de bør gi deg noe å vende tilbake til når du skal lage bildetekster etterpå.
- Vent noen sekunder før du stiller oppfølgeren
- Følg det uventede heller enn å hoppe videre
- Skriv ned ett nøkkelord fra hvert svar
Portrettet som fortsetter historien
Et portrett i tilknytning til et intervju skal ikke bare vise hvordan personen ser ut. Det skal si noe om det som ble fortalt. Hvis hun snakket om å bygge kulisser i mange år, kan hendene hennes på en høvelbenk si mer enn et ansikt mot en vegg. Tenk på hva samtalen handlet om, og finn et sted og en gest som hører til.
Lyset kan være enkelt. Vindu på siden, en liten reflektor og et rolig bakgrunnsvalg rekker langt, og det er det vi bygger videre på i studiomodulen. Vær tydelig på hva du ber om, men gi personen noe å gjøre med hendene eller blikket. Folk som får en oppgave, virker mindre stive enn folk som får beskjed om å smile.
Når det likevel stopper opp
Noen ganger går det tregt uansett. Da hjelper det å si det høyt, rolig og uten skyld: jeg merker at jeg stiller mange spørsmål, vil du heller vise meg noe? Å gå sammen til et sted som betyr noe for personen, endrer ofte hele stemningen. Gå gjennom scenen, se på verktøyene, eller bla i gamle programhefter.
Husk også at du har lov til å avslutte. Ikke alle samtaler gir stoff, og et ærlig takk for tiden er bedre enn å presse. På kurset øver vi på akkurat dette i små rollespill, slik at du kjenner at det går an å være vennlig og tydelig samtidig. Det er en ferdighet som gjør at folk gjerne stiller opp for deg en gang til.
Svaret på spørsmålet er sjelden et triks. Det er forberedelse, tid uten kamera, tålmodighet i pausene og et portrett som hører til samtalen. Du blir bedre av å gjøre det flere ganger, helst med folk du ikke kjenner fra før. Det er derfor vi lar deltakerne øve på ekte møter underveis i kurset, med veiledning etterpå, slik at du kan ta med deg noe konkret til neste oppdrag.