glamorevo

Lær å fotografere kultur og scene

← Blogg Portrettlys

Portrettlys i studio når høstmørket kommer: slik bygger du stemningen

Når dagene blir kortere, flytter portrettene innendørs. Ingrid viser hvordan softbox og reflektor gir ulik stemning i et enkelt oppsett, og hva du kan øve på de neste ukene.

Ingrid Haugland · · 5 min lesetid

Portrettlys i studio når høstmørket kommer: slik bygger du stemningen

Høsten flytter portrettene innendørs

Tidlig på høsten merker vi det på kurset hver gang: lyset utenfor blir lavere, grått og ujevnt, og kursdeltakerne som har fotografert på kaia og i parken hele sommeren, begynner å spørre om studio. Det er et godt tidspunkt å bytte arena. Et studio gir deg noe uteplassen aldri gir, nemlig kontroll. Du bestemmer hvor lyset kommer fra, hvor sterkt det er og hvor mykt det faller over ansiktet.

Jeg har undervist i portrettlys i mange år, og høstmånedene er blant de beste til å lære det. Du har tid, du har stille kvelder, og modellen sitter gjerne gladere innendørs enn i vinden. Poenget med denne teksten er ikke å gi deg et dyrt utstyrsoppsett, men å vise hvor lite du trenger for å lage portretter som ser ulike ut. En softbox, en reflektor og et bakteppe er nok til å fylle flere kvelder med øving.

Ett lys, to uttrykk

Start med én softbox på stativ. Sett den litt ut til siden for modellen, i omtrent førti–femti graders vinkel fra kameraaksen, og hev den så den peker svakt ned mot ansiktet. Dette gir et portrett med tydelig form: den ene siden av ansiktet er lys, den andre litt dunklere, og skyggen under nesen og haken gir dybde. Slik lyssetting fungerer godt til alvorlige, rolige portretter.

Flytt så softboxen nærmere kameraet og skru den mer rett foran modellen. Skyggene blir svakere, huden jevnere, og uttrykket blir åpent og vennlig. Samme lys, samme modell, men to helt ulike bilder. Dette er den første øvelsen jeg gir nye deltakere: ta ti bilder med lyset til siden, ti med lyset foran, og legg dem ved siden av hverandre. Du ser forskjellen på sekunder, og den sitter i hodet lenge etterpå.

  • Softbox til siden gir form og alvor
  • Softbox nær kameraet gir mykt og åpent uttrykk
  • Endre bare én ting om gangen mellom bildene

Reflektoren gjør mer enn du tror

En reflektor koster lite og er ofte det som skiller et flatt portrett fra et levende ett. Hold den eller sett den på stativ på motsatt side av softboxen, og se hvordan skyggesiden åpner seg. Jo nærmere modellen du kommer, jo mer lys sendes tilbake. Prøv å flytte den ti centimeter om gangen og se på ansiktet, ikke på kameraet, mens du justerer.

Hvit reflektor gir en nøytral oppfylling, mens en sølvfarget gir mer kontrast og en kjøligere, skarpere følelse. Jeg bruker som regel hvit i begynnelsen av kurset fordi den tilgir feil. En vanlig svakhet hos nybegynnere er å fylle skyggene så mye at lyset blir flatt igjen. La en liten skygge stå. Den er det som gjør at ansiktet ser ut som et ansikt og ikke som et passbilde.

Bakgrunn og avstand avgjør stemningen

Mange glemmer at bakgrunnen også får lys. Står modellen tett inntil veggen, faller skyggen hennes rett bak henne, og bildet får et stivt, nesten dokumentarisk preg. Flytt modellen en til to meter frem, og bakgrunnen blir mørkere og roligere fordi lyset avtar raskt med avstand. Dette er en av de enkleste måtene å skape en mørk, dempet stemning uten ekstra utstyr.

Vil du ha en lysere og luftigere bakgrunn, kan du i stedet sette et lys på bakteppet eller bare flytte softboxen så den også treffer veggen. Høsten passer for dempede toner: dype grønne, brune og grå bakteppe sammen med varme hudtoner gir bilder som føles årstidsriktige. Prøv også å variere kameraavstand og brennvidde. Et lett teleobjektiv fra to–tre meter smigrer ansiktet mer enn en vidvinkel tett på.

  • Modell nær vegg gir hard bakskygge
  • Modell langt fra vegg gir mørkere, roligere bakgrunn
  • Lengre brennvidde gir mer smigrende ansiktsform

Veiledning av modellen er halve jobben

Selv det beste lysoppsettet hjelper lite hvis modellen står stivt og vet ikke hva hun skal gjøre med hendene. I studio er du ofte alene med én person, og stemningen i rommet synes i bildene. Snakk underveis, forklar hva du gjør, og gi enkle beskjeder: hakeløft, skuldrene ned, se litt forbi kameraet. Små justeringer gjør stor forskjell.

Jeg ber alltid deltakere ta pauser og vise modellen bildene på skjermen. Da blir modellen med på laget, og uttrykket løsner. Husk også at lyset kan være krevende: en softbox tett på kan føles varm og blendende. Spør om modellen har det komfortabelt, og la henne hvile blikket mellom bildene. Roligere modell gir roligere portretter, uansett hvor enkelt lysoppsettet er.

En øvelse til de neste ukene

Sett av to kvelder. På den første bygger du ett oppsett med softbox og reflektor og tar en serie på tjue bilder med modellen i samme posisjon. Endre bare lysvinkelen mellom hver femte. Skriv ned hva du så. På den andre kvelden bytter du bakteppe eller flytter modellen frem fra veggen, og gjentar serien. Se deretter på de to seriene sammen og velg ett bilde fra hver du vil gå videre med.

Denne typen systematisk øving er langt mer lærerik enn å ta hundre tilfeldige bilder. Du bygger en forståelse av hva hvert grep gjør, og den forståelsen tar du med deg til ethvert rom, enten det er et leid studio, en stue eller et lite kontor. Ingen utstyrsliste gjør jobben for deg. Det er øvelsen som gjør det.

  • Kveld 1: samme pose, ulike lysvinkler
  • Kveld 2: ny bakgrunn eller avstand
  • Velg ett bilde fra hver serie og sammenlign

Høstens korte dager er en fin anledning til å lære studiolys i ro og mak. Med én softbox, en reflektor og litt tålmodighet kan du lage portretter som både ser ulike ut og fortelle noe om personen foran kameraet. Begynn smått, endre én ting om gangen, og la modellen være med i prosessen. Resten kommer med øving, kveld for kveld, gjennom de mørke månedene.

Les også

  1. Utstyret og metodene vi bruker når vi fotograferer på arrangementer

    Hvilke kamera, objektiver og arbeidsvaner tar vi med oss til en konsert eller utstilling? Silje går gjennom verktøyene kurset bygger på, og hvorfor de fungerer i mørke saler.

  2. Hva koster visuell historiefortelling, og hva er det som styrer prisen

    Magnus Tveit går gjennom hva du faktisk bruker penger og tid på når du lærer å sette sammen bildeserier med rød tråd, og hvilke valg som gjør regningen større eller mindre.

  3. Bak kulissene: slik jobber vi med eksponering i skiftende lys

    Silje Austvik forteller hvordan en økt i kamera og eksponering faktisk går: fra første måling av lyset til de små justeringene du gjør mens lyset endrer seg underveis.