Hvorfor ordene spiller noe å si
Når vi starter modulen om redigering og bildearkiv, ser jeg ofte det samme: deltakerne nikker når jeg sier «rå fil» og «arbeidsflyt», men noen er usikre på hva de faktisk betyr i hverdagen. Det er helt normalt. Fagspråket i fotografi er bygget opp over tid, og mange ord brukes slurvete, også av folk som har holdt på lenge.
Jeg mener det lønner seg å forstå to begreper skikkelig før man begynner å trykke på glidere. Da vet du hva du gjør med bildene dine, og hvorfor. Det gjør også samtalen med andre fotografer lettere, enten det er en kollega på et kulturarrangement eller en redaktør som ber om utvalget ditt.
I denne teksten tar jeg for meg to ord om gangen, uten omveier. Du trenger ikke dyrt utstyr eller spesialprogram for å følge med, bare noen egne bilder du har liggende fra en helg, en konsert eller en tur.
Rå fil: negativet du kan gå tilbake til
En rå fil er bildet slik kameraet registrerte det, nesten uten ferdig tolkning. Kameraet har ikke bestemt endelig hvit balanse, kontrast eller skarphet. Alt ligger igjen i filen som informasjon du kan hente fram senere. Mange sammenligner det med et fotografisk negativ, og den sammenligningen holder godt.
En jpeg er derimot kameraets egen ferdige tolkning, pakket sammen og mindre fleksibel. Hvis du har skutt en scene i vanskelig lys, for eksempel en mørk scene med skarpe spotter, gir den rå filen deg mye mer å jobbe med i skyggene og i de lyseste partiene.
Prisen er at rå filer ser litt flate ut ved første øyekast og tar mer plass på kortet og disken. Det er et reelt valg, ikke en regel. Til hurtige bilder du skal dele samme kveld kan jpeg være helt greit, men til bilder du er glad i, anbefaler jeg at du sparer originalen.
- Rå fil: mest informasjon, krever redigering
- Jpeg: ferdig tolket, mindre rom for rettelser
- Originalen bør alltid ligge urørt i arkivet
Arbeidsflyt: rekkefølgen som sparer deg tid
Arbeidsflyt høres tungt ut, men betyr bare rekkefølgen du gjør ting i, fra kortet kommer ut av kameraet til bildene er levert og lagret. Den som har en fast rekkefølge, slipper å lete og gjøre om. Den som improviserer hver gang, bruker ofte dobbelt så lang tid uten å merke det.
En enkel arbeidsflyt kan se slik ut: kopier alt til disken først, velg ut de bildene som fungerer, gi dem en felles fargekorrigering, finjuster enkeltbilder, eksporter og legg arkivet i orden. Poenget er ikke å følge akkurat denne listen, men å ha en egen liste du stoler på.
På kurset ber jeg deltakerne skrive ned sin egen rekkefølge etter første øvelse. Den justeres underveis, og etter noen uker er den blitt en vane som holder også når du har femti bilder fra én kveld og lite tid.
- Kopier først, rediger etterpå
- Velg ut før du korrigerer
- Eksporter til slutt, aldri midt i arbeidet
Utvalg: å si nei til de fleste bildene
Utvalg er den delen av redigeringen mange hopper over, og den som gjør mest forskjell. Å velge ut betyr å fjerne bilder, ikke bare å rangere dem. Etter et arrangement sitter du kanskje med flere hundre filer, og de fleste er varianter av det samme øyeblikket.
Jeg anbefaler to runder. Første runde går raskt: du fjerner det som er uskarpt, har lukkede øyne eller åpenbart mislykket. Andre runde er rolig og krever mer ærlighet: hvilke bilder forteller noe, og hvilke gjentar bare hverandre. Et godt utvalg på ti bilder slår ofte et middels utvalg på førti.
Det kan føles rart å kutte bilder du har brukt tid på å ta. Men den som skal se serien, ser bare det du viser. Et strengt utvalg er en høflighet mot mottakeren, og det gjør neste steg, fargekorrigeringen, mye enklere.
Fargekorrigering: rett opp før du pynter
Fargekorrigering handler først om å få bildet til å se riktig ut, og først deretter om stil. Riktig hvit balanse betyr at en hvit vegg ser hvit ut, ikke gul under scenelys eller blå i skyggen. Deretter justerer du lys og kontrast, så hudtoner og detaljer står fram uten å bli overdrevne.
Et vanlig problem hos nybegynnere er å gå for hardt til verks. Glidere er fristende, og et bilde kan fort bli mettet og urealistisk. Prøv heller å endre én ting om gangen og se på bildet i noen sekunder før du flytter neste glider.
Når du jobber med en serie, korrigerer du ett bilde godt og bruker det som utgangspunkt for de andre fra samme sted og lys. Da ser serien ut som den hører sammen, og du sparer mye tid på hvert enkelt bilde.
- Hvit balanse først, deretter lys og kontrast
- Én endring om gangen
- Samme grunnjustering for bilder fra samme lys
Arkiv: finn bildet igjen om to år
Et bildearkiv er bare nyttig hvis du finner igjen det du leter etter. Det trenger ikke være avansert. En fast mappestruktur med år, anledning og et kort navn kommer langt, og det samme gjør konsekvent filnavn. Slikt føles tørt, men du takker deg selv senere.
Jeg anbefaler at du lagrer originalene på minst to steder, for eksempel en ekstern disk og en annen plassering. Harddisker feiler, og bilder fra en enkeltstående kveld lar seg ikke ta om igjen. Skriv også inn korte stikkord eller bildetekst på de beste bildene, så de er lettere å finne.
Et arkiv som holder over tid, er et du faktisk vedlikeholder. Sett av en halv time etter hvert oppdrag til å rydde, merke og sikkerhetskopiere, før neste jobb begynner å fylle opp kortene dine.
Rå fil og arbeidsflyt er ikke vanskelige ord, men de bærer mye av det som skiller tilfeldig redigering fra et arbeid du kan stole på. Behold originalene, lag deg en fast rekkefølge, velg strengt, korriger rolig og hold arkivet i orden. På kurset øver vi på akkurat dette, steg for steg, med dine egne bilder som utgangspunkt.