Kameraet du faktisk trenger i en mørk sal
Når vi øver på konserter og utstillinger, spør kursdeltakerne ofte om de må kjøpe nytt utstyr først. Svaret er nesten alltid nei. Et brukt speilrefleks- eller systemkamera med manuell styring er nok, så lenge du kan sette blenderåpning, lukkertid og ISO selv. Det er nettopp den kontrollen vi trener på, fordi lyset i en sal endrer seg fra sang til sang.
Det som betyr mest, er hvor godt kameraet håndterer høy ISO. I de første ukene av vinteren, når arrangementene flytter innendørs og lyset blir svakere, merker du forskjellen tydelig. Vi lar deltakerne teste sitt eget kamera på ulike ISO-verdier og se hvor støyen begynner å ødelegge bildet, slik at de kjenner sin egen grense.
Vi ber også om at du tar med egen bærestropp og to ladede batterier. Kulde tapper batteriene raskere enn de fleste tror, og det er ergerlig å stå uten strøm midt i et opptak du ikke får gjenta.
- Kamera med manuell styring av blender, lukker og ISO
- To ladede batterier og minst to minnekort
- Stropp som sitter trygt, slik at hendene er frie
Objektivene som gjør jobben
Et lyssterkt objektiv gjør mer for bildene dine enn et dyrere kamerahus. Vi anbefaler en fast 50 mm med åpen blender som første objektiv, fordi det slipper inn mye lys og tvinger deg til å bevege deg selv i stedet for å zoome. Mange deltakere oppdager at de komponerer bedre når de må gå nærmere eller trekke seg tilbake.
Til scenebilder fra lenger avstand er en mellomtele nyttig, rundt 70 til 200 mm. Den lar deg ta portretter av musikere uten å gå opp på scenekanten og forstyrre publikum. Vi låner ikke ut utstyr som en fast ordning, men vi snakker åpent om hva du kan prøve hos en lokal forhandler før du kjøper.
Rene linser betyr også noe. En fingeravtrykkflekk på frontlinsen gir en utflytende glød rundt scenelysene som ser ut som en feil du ikke finner årsaken til. Ha alltid en mikrofiberklut i lommen.
- Fast 50 mm med åpen blender som utgangspunkt
- Mellomtele til scenebilder fra avstand
- Mikrofiberklut i lommen hele kvelden
Innstillinger vi starter med
Vi har en enkel utgangsposisjon som deltakerne kan justere fra. Blenderprioritet eller helt manuell modus, blender så åpen objektivet tillater, og lukkertid rundt 1/250 sekund for å fryse bevegelse hos en gitarist eller danser. ISO justerer du til eksponeringen sitter, og du aksepterer litt korn i stedet for uskarpe bilder.
Å fotografere i RAW-format er en fast vane hos oss. Scenelys med sterke rød- og blåtoner lurer lett hvitbalansen, og med RAW kan du rette opp fargene etterpå uten å miste detaljer. Det gir deg et større slingringsmonn når du ikke har tid til å tenke i øyeblikket.
Vi bruker også ofte spotmåling mot ansiktet på en solist. Når bakgrunnen er mørk og ett ansikt er opplyst, vil gjennomsnittlig måling ofte overeksponere ansiktet. Spotmåling lar deg beholde hudtonene du faktisk så med øynene.
- RAW-format for å kunne rette fargene senere
- Lukkertid rundt 1/250 s for bevegelige motiver
- Spotmåling mot ansikt i mørk sal
Arbeidsmetoden: timing og diskré tilstedeværelse
Utstyret er bare halvparten. Den andre halvparten er hvordan du oppfører deg i rommet. Vi trener på å komme tidlig, gå en runde og finne ut hvor lyset faller best, hvor du står uten å blokkere noens utsikt, og hvor utgangene er. Magnus kaller dette å lese salen før du løfter kameraet.
Timing handler om å vente. Det beste øyeblikket på en konsert kommer sjelden i første låt; det kommer når musikeren glemmer at noen ser på. Vi øver på å ta bildet litt etter at du tror du er klar, og på å bruke serieopptak sparsomt, slik at du ikke fyller kortet med nesten like ruter.
Diskresjon betyr stillhet og respekt. Vi lærer deltakerne å dempe lyden fra kameraet der det er mulig, å unngå blitz under fremføringer og å bevege seg lavt og rolig langs veggene. Publikum skal bli minnet om kvelden, ikke om fotografen.
- Kom tidlig og gå en runde før det starter
- Vent på øyeblikket i stedet for å skyte i serie
- Ingen blitz under fremføring
Hva du tar med deg i bagen
En liten og gjennomtenkt bag slår en stor og tung. Vi anbefaler kamera, to objektiver, reservebatterier, ekstra minnekort, en liten lommelykt til å se innstillingene i mørket og gjerne ørepropper hvis lydnivået er høyt. Jo mindre du bærer, desto lettere beveger du deg mellom publikum.
Mange glemmer noe enkelt som teip. Et lite stykke gaffateip kan merke utstyr, sikre en løs kabel eller dekke en lysende skjerm som forstyrrer naboen. Slike små ting hører til håndverket, og de lærer du best ved å ha vært med på noen kvelder der noe gikk litt galt.
Vi går gjennom en pakkeliste på første samling, og deltakerne justerer den etter eget bruk. Etter noen oppdrag vet du hva du aldri bruker og hva du alltid savner, og bagen blir din egen.
- Reservebatterier og ekstra minnekort
- Liten lommelykt og ørepropper
- Gaffateip til småreparasjoner
Etter arrangementet: sortering og tilbakemelding
Metoden slutter ikke når du forlater salen. Neste dag går vi gjennom opptakene, velger ut de sterkeste og kaster resten uten sentimentalitet. Vi lærer å se etter skarphet i øynene, rent bakgrunnsbilde og et øyeblikk som forteller noe, ikke bare at personen var til stede.
Hver deltaker viser et lite utvalg for gruppen, og vi snakker om hva som fungerte og hva som kunne vært gjort annerledes. Tilbakemeldingen er jordnær og konkret, uten sammenligning med andre, fordi alle starter fra ulike steder og utvikler seg i sitt eget tempo.
Til slutt navngir og lagrer vi filene på en fast måte. Et ryddig arkiv fra første kveld gjør at du finner igjen bildene også etter flere år, og det er en vane som lønner seg for enhver som fotograferer jevnlig.
Godt arrangementsfoto hviler på enkelt utstyr som du kjenner grundig, og på rolige arbeidsvaner som lar deg være til stede uten å forstyrre. Du trenger ikke dyrt utstyr for å komme i gang, bare et kamera du kan styre selv, et lyssterkt objektiv og tålmodighet. Resten bygger vi sammen, kveld for kveld, gjennom øving på ekte arrangementer.