Spørsmålet vi får oftest
Nesten hver kursstart kommer det samme spørsmålet: hvor mange bilder må jeg ha for at det skal bli en serie? Deltakerne tenker ofte at det finnes et riktig tall, kanskje ti eller tolv, og at alt under det bare er en liten samling. Jeg forstår tankegangen, for vi vil gjerne ha noe konkret å forholde oss til når vi begynner med noe nytt.
Svaret mitt er alltid det samme, og det skuffer noen: antallet bestemmes av historien, ikke omvendt. En serie på fem bilder kan fortelle mer enn en serie på tjue, hvis hvert bilde gjør en jobb som de andre ikke gjør. Denne våren, når mange av dere fotograferer de første utendørsarrangementene, ser jeg det tydelig. Den som tar seg tid til å spørre hva serien skal si, trenger sjelden mange bilder for å si det.
Hva som gjør noe til en serie
En samling er bilder som hører sammen fordi de er tatt samme kveld. En serie er bilder som hører sammen fordi de peker mot det samme. Forskjellen ligger i den røde tråden, og den kan være svært enkel: et sted, en person, en bevegelse, en stemning som går igjen, eller et skifte fra forberedelse til forestilling.
I modulen Visuell historiefortelling begynner vi derfor ikke med å velge bilder, men med å skrive én setning om hva serien handler om. Kan du ikke skrive den setningen, er det som regel ikke antallet bilder som mangler, men retningen. Når setningen står, blir det mye lettere å se hvilke bilder som hører hjemme og hvilke som bare er pene.
- Én setning om hva serien handler om, skrevet før utvalget
- Bilder som svarer på samme spørsmål fra ulike vinkler
- Et tydelig valg om hva som holdes utenfor
Variasjon uten å miste tråden
Når deltakerne først forstår at det ikke finnes et fasittall, går mange til motsatt ytterlighet og velger ti bilder som ser nesten like ut. Det er en like vanlig feil. En serie trenger variasjon i avstand, perspektiv og tempo: et totalbilde som viser rommet, et halvnært bilde av noen i handling, og et detaljbilde som gir tekstur.
Jeg ber gjerne deltakerne legge utvalget utskrevet på et bord og gå et skritt tilbake. Da ser du raskt hvilke bilder som gjentar hverandre. Beholder du bare ett av to like bilder, blir serien kortere, men tydeligere. Rytmen mellom nære og fjerne bilder gjør at leseren får puste, og at tråden oppleves som valgt og ikke tilfeldig.
Bildetekstene bærer mer enn du tror
En kort bildetekst kan gjøre en vanlig serie til en forståelig fortelling. Den skal ikke forklare det leseren allerede ser, men legge til det bildet ikke kan vise: hvem personen er, hva som skjedde minuttet før, eller hvorfor akkurat dette øyeblikket var verdt å ta vare på. Én til to setninger er som regel nok.
Vi øver på å skrive tekstene etter at bildene er valgt, og deretter lese dem høyt uten bildene. Hvis tekstene alene gir en antydning av en rød tråd, fungerer samspillet. Hvis de bare gjentar hva som står på bildene, kan de strykes eller skrives om. God tekst gjør også at du tør å bruke færre bilder, fordi hvert enkelt får mer å si.
- Si noe bildet ikke viser selv
- Hold deg til én til to setninger
- Les tekstene høyt uten bildene foran deg
En arbeidsmåte du kan prøve selv
Hvis du vil teste dette hjemme, velg et lite tema du har tilgang til, for eksempel en øvelse i et lokalt kor, en markedsdag eller en utstillingsåpning. Fotografer i en kveld, og la bildene hvile til dagen etter. Se deretter gjennom alt og marker de ti du reagerer mest på, uten å tenke på tråd ennå.
Neste steg er å se hva de ti har til felles, og å skrive setningen om hva serien handler om. Fjern deretter alt som ikke støtter den. Ofte står du igjen med fem til åtte bilder, og det er et fullt godt svar på spørsmålet. Skriv så bildetekstene, og vis serien til noen som ikke var til stede. Det de forstår uten din hjelp, er det serien faktisk forteller.
Når du bør gjøre serien lengre
Det finnes selvsagt tilfeller der en lengre serie er riktig. Hvis historien har en tydelig utvikling, for eksempel en hel prøveperiode fram mot premiere, trenger du flere ledd for at leseren skal føle forløpet. Da bygger du serien i faser, og hver fase får sine få bilder.
Prøven er den samme uansett lengde: kan du fjerne et bilde uten at noen savner det, var det ikke nødvendig. Kan du ikke fjerne noe, og leseren likevel mister tråden, mangler du antakelig et bilde. Vi bruker mye tid på akkurat dette i kurset, fordi øyet blir tryggere jo flere serier du faktisk setter sammen og viser fram.
Det finnes ikke et riktig antall bilder, bare et riktig antall for akkurat din historie. Begynn med setningen om hva serien handler om, velg bilder som hver gjør sin egen jobb, og la korte tekster bære det bildene ikke kan si. Når du kan fjerne et bilde uten at noen savner det, er serien ferdig. Det er den tryggheten vi jobber mot i modulen, steg for steg og med utgangspunkt i dine egne bilder.