Start med bildene du allerede har
Før du bestemmer deg for å lære redigering, åpne mappene du har i dag. Hvor mange bilder ligger der fra de siste to–tre årene, og hvor mange av dem har du faktisk sett på etter at de ble tatt? Hos mange hobbyfotografer ligger tusenvis av filer i mapper med navn som «Ny mappe 3». Det er et godt utgangspunkt, fordi det viser hva du trenger.
I modulen Redigering og bildearkiv jobber vi med nettopp slikt materiale. Du tar med egne bilder, og vi bruker dem som øvingsmateriale gjennom utvalg, fargekorrigering og ordning. Det betyr at du ikke trenger å ha fotografert på kulturarrangementer for å være med, men du bør ha et par hundre bilder du kan jobbe med.
Ta deg ti minutter nå i førvinteren, når kvelden kommer tidlig, og gjør en ærlig opptelling. Skriv ned hvor bildene ligger, hvor mange du tror du har, og hva du ville gjort med dem hvis du hadde en fri helg.
- Hvor mange bilder ligger usortert i dag?
- Hvilke mapper har du aldri åpnet etter opplastingen?
- Finnes det bilder du ikke finner igjen?
Utvalget: kan du si nei til dine egne bilder?
Det vanskeligste i redigering er sjelden teknikken. Det er å velge bort. Etter en kveld på en konsert kan du ha fire hundre bilder, og kanskje tretti av dem fortjener å bli vist. Sjekklisten din bør derfor ha et spørsmål om hvordan du i dag velger ut, og om du klarer å la være å beholde alt.
I kurset øver vi på en rolig utvelgelse i flere runder. Første runde fjerner det som er teknisk uskarpt eller feileksponert. Andre runde ser på bildene i par og velger det sterkeste av nesten like motiver. Tredje runde setter de gjenværende bildene sammen og spør om de forteller noe til sammen.
Du kommer ikke til å lære en fasit, men en metode som tåler at du er litt glad i bildene dine. Hvis du kjenner igjen at du blir sittende og nøle over det ene bildet av fire nesten identiske, er dette en modul som passer for deg.
- Klarer du å velge bort uskarpe bilder uten å nøle?
- Kan du forklare hvorfor ett bilde er bedre enn et annet?
Fargekorrigering: hva trenger du egentlig?
Mange tror fargekorrigering betyr å legge filtre over bildene. I praksis handler det mest om å få hvitbalansen riktig, hente tilbake detaljer i skygger og lys, og sørge for at hudtoner ser ut som hud. På scene, med blandet lys fra lamper og lysrigger, er dette ofte nødvendig for at serien skal henge sammen.
Sjekk derfor hva du ønsker deg. Vil du ha bilder som ligner på det du så i øyeblikket, eller en bestemt stemning? Begge deler er helt legitime, men de krever ulik tilnærming, og vi snakker om forskjellen i modulen. Du får også øve på å gi flere bilder samme uttrykk, slik at en serie ikke ser ut som den kommer fra tre ulike kameraer.
Du trenger en bærbar maskin med redigeringsprogram du kjenner eller er villig til å lære. Modulen er bygget slik at du kan følge med selv om du aldri har åpnet slike program før, så lenge du tar deg tid til å øve mellom øktene.
- Vet du hva hvitbalanse er, eller vil du lære det?
- Har du en maskin du kan redigere på?
Arkivet: en arbeidsflyt som holder over tid
Et bildearkiv er ikke interessant før du trenger et bestemt bilde og ikke finner det. Da blir det plutselig det viktigste du har. Spør deg selv hvordan du ville funnet frem til portrettene fra fjorårets utstilling, hvis noen ringte i morgen og ba om dem.
I modulen bygger du en enkel struktur: en mappeinndeling som gir mening, filnavn som sorterer seg selv, og en rutine for å merke bilder du vil ta vare på. Vi snakker også om sikkerhetskopi, og hvorfor ett eksternt lager ikke er det samme som to. Poenget er at du skal slippe å finne opp systemet på nytt hver gang.
Det er lett å undervurdere dette arbeidet, fordi det ikke gir pene bilder med en gang. Men en ryddig arbeidsflyt er det som gjør at du faktisk fullfører serier og leverer bildene i tide etter et oppdrag, i stedet for å la dem ligge.
- Hvor mange sikkerhetskopier har du i dag?
- Ville du funnet et bestemt bilde på under ett minutt?
- Bruker du faste navn på mapper og filer?
Tid, forkunnskaper og forventninger
Til slutt bør du være ærlig om tiden. Redigering er arbeid som krever tålmodighet, og du lærer mest ved å gjøre det flere ganger på egne bilder mellom øktene. Sett av tid til øving hjemme, ikke bare til selve undervisningen. Uten den får du teorien, men ikke rutinen.
Forkunnskapene er beskjedne. Du bør kunne åpne og lagre filer, flytte dem mellom mapper og ha tatt bilder med et kamera du kjenner. Resten bygger vi opp. Realistisk resultat etter modulen er at du jobber raskere, tar tryggere valg og har et arkiv du kan stole på. Du blir ikke ferdig redaktør, men du får et solid håndverk å bygge videre på.
Hvis du merker at du kjenner deg igjen i flere av punktene over, er dette trolig en god modul å ta. Hvis ikke, kan det lønne seg å starte med kamera og eksponering først og komme tilbake til redigering senere.
- Kan du sette av tid til øving mellom øktene?
- Har du minst noen hundre egne bilder å jobbe med?
En sjekkliste kan ikke ta avgjørelsen for deg, men den viser hva du faktisk trenger. Har du mange bilder, vanskelig for å velge, usikre farger og et rotete arkiv, treffer modulen godt. Er du i tvil, ta kontakt, så snakker vi gjennom hvor du står. Det er bedre å begynne i riktig ende enn å lære alt på én gang. – Ingrid