Hva menes egentlig med diskré tilstedeværelse
Når vi på kurset sier at du skal være diskré, tenker mange at det betyr å være usynlig. Det er ikke helt riktig. Ingen blir borte i et rom bare fordi de står stille med et kamera. Diskré tilstedeværelse handler om at ditt arbeid ikke blir det publikum eller artister legger merke til. Folk skal huske musikken, utstillingen eller samtalen, ikke fotografen.
Det er en holdning før det er en teknikk. Du kommer inn i rommet som en gjest som har et oppdrag, og du oppfører deg deretter. Du snakker lavt, du går rolig og du tar deg tid til å se før du løfter kameraet. De første minuttene bruker jeg alltid på å bare stå og observere hvor folk beveger seg, hvor lyset faller og hvor det skjer noe.
Dette er et av de første begrepene deltakerne våre får forklart, fordi det former alle valgene som kommer etterpå: hvor du står, hvilken linse du tar med og når du faktisk trykker på utløseren.
Timing: å vente på øyeblikket i stedet for å jage det
Timing blir ofte beskrevet som flaks, men på arrangementer er det mest forberedelse. Du lærer å se hva som er i ferd med å skje. En gitarist som tar et dypt pust før refrenget, en kunstner som peker mot et verk, en arrangør som smiler til noen i salen: alt dette varsler et bilde noen sekunder før det kommer.
Når du har lest rommet, kan du stå klar i stedet for å løpe etter. Det gir roligere bilder og færre uskarpe forsøk. Mange nybegynnere trykker hele tiden og håper noe sitter. Det gir hundrevis av filer og få bilder du er stolt av. Vi øver i stedet på å trykke sjeldnere og bevisst, med blikket allerede på neste sekvens.
Det krever tålmodighet, og den kommer med øvelse. På sommerarrangementene i disse ukene, med lange lyse kvelder og uro blant publikum, merker du fort hvor mye du vinner på å vente.
- Se først, løft kameraet etterpå
- Følg musikerens pust og bevegelser
- Vent på reaksjonen, ikke bare handlingen
Posisjon og avstand: hvor du står betyr alt
Et vanlig uttrykk i faget er å «jobbe kanten av rommet». Det betyr å bruke sidene og bakre del av lokalet fremfor å stille deg foran publikum eller midt i gangen. Fra kanten ser du både scene og salen, og du blokkerer ingen. Skal du nærmere, gjør du det i pausene eller mellom numre, ikke midt i en stille passasje.
Avstand henger sammen med utstyret. En zoomlinse lar deg stå på plass og likevel komme tett på ansikter og hender. Da slipper du å gå frem og tilbake, og du får mer ro i egen kropp. Vi anbefaler deltakerne å øve på å bytte brennvidde fremfor å bytte plass.
På utstillinger er logikken en annen. Der kan du gå nær, men du spør først, og du holder deg unna folk som står og ser på verkene. Kunsten er å ta deg plass uten å ta andres.
Lyd, lys og småting som gir deg bort
Mange glemmer at kameraet lager lyd. På en stille konsert eller en seremoni kan lukkerlyden høres langt. Derfor lærer vi hvordan du slår av lyd i innstillingene, bruker stille lukker der kameraet har det, og velger tidspunkt for serier. Et enkelt valg som dette gjør forskjellen mellom å bli tolerert og å bli invitert tilbake.
Blitsen er et eget tema. På de fleste kulturarrangementer er den uønsket, og lokalet har sjelden lys nok til at du trenger den. Du øver i stedet på høyere ISO og lysere objektiv, og du aksepterer litt korn i bildet. Et ekte øyeblikk i svakt lys slår et flatt blitsbilde.
Også klær og bevegelse teller. Mørke, stille klær, ingen klirrende reim og en kameraveske som ikke dunker i stoler. Små detaljer, men de samles til en profesjonell fremtoning som arrangøren legger merke til.
- Slå av pipelyder og bruk stille lukker
- Unngå blits med mindre arrangøren ber om det
- Kle deg dempet og bær lite med deg
Samspill med arrangør, artister og publikum
Diskré betyr ikke tilbaketrukket. Før arrangementet snakker du med den som er ansvarlig og spør hva som er viktig å få med, hvor du kan stå og om det er noe du ikke skal fotografere. Ti minutter med avklaring sparer deg for ubehagelige situasjoner senere og gir deg tillit til å jobbe fritt.
Møter du publikum, er et lite nikk og et smil ofte nok. Folk liker å vite hvem du er og hvorfor du er der. Spør noen om du kan ta et bilde, og respekter et nei uten diskusjon. Barn og mennesker i sårbare øyeblikk krever ekstra varsomhet, og arrangøren vet ofte hvem som ikke ønsker å være med.
Dette er håndverk i møte med mennesker, og det er en del av pensum i arrangementsfoto hos oss. Det handler om respekt like mye som om teknikk, og slike valg preger bildene dine mer enn du tror.
Slik øver du på det hjemme
Du trenger ikke en stor scene for å trene. Ta kameraet med på en lokal sommerkonsert, en markedsdag eller en åpning og sett deg som mål å ta færre bilder enn vanlig, for eksempel femti. Tving deg til å vente og velge. Se etterpå på hvilke bilder som virker, og spør deg hvorfor.
Prøv også å fotografere uten å bli lagt merke til. Etter en time kan du spørre deg selv om noen har sett på deg. Hvis svaret er nei, har du truffet noe viktig. Hvis ja, hva gjorde at du skilte deg ut: posisjonen, bevegelsen eller lyden?
Øvelsen er enkel, men den bygger vanen som holder over tid. På kurset gjør vi den samme øvelsen sammen og går gjennom resultatene i fellesskap, slik at du får se hvordan andre løser den samme situasjonen annerledes enn deg.
- Sett en grense på antall bilder
- Evaluer hvem som la merke til deg
- Se gjennom serien og velg tre favoritter
Diskré tilstedeværelse er ikke et knep, men en måte å arbeide på: du ser først, venter på øyeblikket, velger plass med omhu og behandler folk med respekt. Når du har det på plass, blir bildene roligere og mer ekte, og arrangørene ønsker deg velkommen igjen. Begynn smått på neste lokale arrangement, og la blikket bli trent før fingeren trykker.